Skåret i tre

Grafikk av Gustav Vigeland

The Vigeland Museum and the Queen Sonja Print Award are proud to present the exhibition Skåret i tre – grafikk av Gustav Vigeland. The exhibition at Bispevika, which is a collaboration between the two institutions, presents Vigeland as printmaker and calls attention to his relationship with the woodcut technique.

22.09.22 - 20.11.22

Gustav Vigeland, "Leopard", 1915-17

Seks streker i treplaten er det som henter frem leoparden. Gustav Vigeland var i besittelse av en vârhet som ikke ofte kommer til syne. Hans grafiske produksjon er beskjeden i omfang – ca. 400 i alt – men ikke uviktig.

Vigeland har satt et markant fotavtrykk i Oslo, med Vigelandmuseet og hovedutsmykningen i Frognerparken som de mest fremtredende. I tillegg finner vi tre særdeles viktige monumenter i byen, og passende nok et lite steinkast unna Det Kongelige Slott; det gjelder selvsagt monumentene over matematikeren Niels Henrik Abel (avduket 1908), komponisten Rikard Nordraak (1911) og forfatteren Camilla Collett (1911). Disse tre monumentene befestet Vigelands posisjon som Norges fremste billedhugger.

Tresnitt som kunstnerisk uttrykksform begynte han med omkring 1914, altså på et punkt i livet da han var i midten av 40-årene. Det er trygt å si at Vigeland ikke var eksperimentell eller en avant-gardist på dette feltet, slik hans kollega Edvard Munch var. Det er også trygt å si at det heller ikke var meningen for Vigeland.

De 16 tresnittene vi har valgt ut til denne utstillingen er ikke fyldestgjørende for Vigelands produksjon. Men de gir et godt inntrykk av hva som opptok ham og hvordan han arbeidet. Tematikken er den vi finner i de fleste av hans skulpturer og -grupper; mellommenneskelige forhold, portretter, dyr. Innenfor grafikken kunne han også beskjeftige seg med landskap.

Utføringen veksler mellom det grove og robuste til det vâre og forfinede. Bildene «Gående» og «Hest» hører til første kategori, mens «Leopard» hører til den siste. Det er dette motivet som trer frem bare ved hjelp av seks streker.

Blant de interessante motivene som blir presentert er to motiver som viser mennesker i kamp med øgler. Disse to, utført ca. 1917, finner sin form i granitt nær 20 år senere. Vigeland lar dem bli en viktig del av utsmykningen til Broen i Frognerparken. Dette viser at han ikke var fremmed for gjenbruk av hverken motiv eller tematikk.

Det mange nok ikke er klar over, er at Vigeland behersket flere uttrykksformer. Dette kom særlig til syne i kjølvannet av overenskomsten han inngikk med kommunen i 1921. Kommunen hadde besluttet at de skulle bekoste og bygge et atelier til ham. Etter hans død skulle det åpnes som et offentlig drevet museum over hans virke, slik vi kjenner det i dag. Til dette ble det også bygget en leilighet, og det er her vi i dag kan se Vigelands interesse for interiør og design. Han tegnet og designet lamper, lysestaker, mønstre til duker, løpere, puter og gulvtepper.

– Jarle Strømodden, direktør ved Vigelandmuseet

For information about the exhibition in English, please contact qspa@qspa.no

The Vigeland Museum is currently working on digitalizing their woodcut collection. Follow the process here.

Opening hours QSPA Bispevika Mon - Wed: by appointment
Thur: 12 - 19
Fri - Sun: 12 - 17